Menn i Innlandet behandlet for prostatakreft – livet etterpå

654 menn bosatt over hele Innlandet fylke svarte våren og sommeren 2021 på skjema med spørsmål om deres helse og livskvalitet. Felles for disse mennene var at de alle hadde fått behandling for prostatakreft ved Sykehuset Innlandet i tidsrommet 2014-2018. Ettersom flere og flere menn er eldre når de får prostatakreft, ønsket forskerne å finne ut om alderen en mann hadde da han fikk behandling, hadde betydning for hvordan livskvaliteten senere ville bli. Funnene er publiserte i Scandinavian Journal of Urology. Du kan lese denne artikkelen her: The association between age and long-term quality of life after curative treatment for prostate cancer: a cross-sectional study | Scandinavian Journal of Urology (medicaljournalssweden.se).

Livskvaliteten ble målt med EORTC QLQ-C30, et spørreskjema som er mye brukt i kreftforskning. Enkeltspørsmål i skjemaet settes sammen til skår på skala fra 0-100. Skårene deles i domeneskår og global livskvalitet (vist i diagram A og B i figur 1 under), og symptomskår (vist i diagram C og D i figur 1 under). Global livskvalitet er et mål på hvordan man har det «alt i alt», mens domeneskårene måler ulike områder av livskvaliteten. For domeneskår betyr høyere skår bedre livskvalitet. Men for symptomskårene er det omvendt, jo høyere symptomskår jo mer plager/symptomer. En regner at en forskjell må være på minst 10 poeng for å ha noen betydning.

I gjennomsnitt hadde mennene god livskvalitet, og både generell livskvalitet, domeneskår og symptomskår var sammenlignbare med normalbefolkningen, både for menn over og under 70 år på behandlingstidspunktet. Søylediagram med gjennomsnittsverdier er vist i figur 1, blå søyler viser prostatabehandlede og rød søyler er normalbefolkning. Stjerne markerer at det er en statistisk forskjell mellom blå og rød søyle, men ingen av forskjellene var store nok til å ha en klinisk betydning.

Figur 1. Sammenligning av skår på skjemaet QLQ-C30 med skår i normalbefolkningen for menn som var < 70 år (A og C) versus ≥ 70 år (B og D) da de fikk behandling med enten kirurgi eller strålebehandling for prostatakreft. Fra: The association between age and long-term quality of life after curative treatment for prostate cancer: a cross-sectional study | Scandinavian Journal of Urology (medicaljournalssweden.se).

Statistisk analyse

I hvilken grad alder hadde betydning for bl.a. global livskvalitet og fysisk funksjon, ble beregnet ved å kjøre multiple regresjonsanalyser. Dette er en statistisk metode som kan beregne sammenhenger mellom ulike faktorer. Dette er mer nøyaktig enn å bare dele mennene i to grupper over og under 70 år, og det gjør det også mulig å ta høyde for andre forhold som kan påvirke livskvaliteten, for eksempel utdanningsnivå, og andre sykdommer.

Disse analysene viste ingen sammenheng mellom alder og global livskvalitet. Økende alder når en mann fikk prostatakreftbehandling hadde sammenheng med dårligere fysisk funksjon, men denne sammenhengen forsvant når man tok høyde for andre forhold som kan ha betydning.

Oppsummering

Å få diagnosen prostatakreft kan være en stor påkjenning, og snu livet på hodet for mange. I denne studien rapporterte likevel de fleste en livskvalitet som var like god som menn som ikke hadde fått kreftbehandling. Hos disse mennene i Innlandet syntes ikke alder på tidspunktet for behandling å ha hatt noen betydning for generell livskvalitet noen år senere.  Det kan være flere årsaker til funnet, og denne studien gir ikke fullstendige svar på hvorfor.