Sør-Aurdalsheimen er et av sykehjemmene som har deltatt i SAM-AKS samarbeidet siden oppstarten. Vi har snakket med leder ved sykehjemmet, Turid Juvkam, om dette samarbeidet og erfaringer de har gjort i løpet av disse 14 årene. Juvkam har vært leder ved Sør Aurdalsheimen helt siden SAM-AKS startet som et prosjekt i noen kommuner i Innlandet.
Hvordan vil du beskrive SAM-AKS samarbeidet?
Turid Juvkam beskriver samarbeidet som godt.
-Det har vært interessant og lærerikt. Kompetanseheving har vært en viktig faktor. Det at ansatte får tilbud om og deltar på opplæring i kartlegging er bra. De får også internundervisning av SAM-AKS ansatte om tema som er relevante. Som for eksempel nå nylig da Terje Leivson (fra SAM-AKS) hadde internundervisning om frontallappsdemens. Det er en sykdom som ofte fører til at beboerne sin atferd kan oppleves som skummel og krevende for personalet og det kan være utfordrende å gi god nok hjelp. Da er slik undervisning viktig og nyttig, sier Juvkam.
Videre trekker hun også frem kartlegging.
-Gjennom SAM-AKS har vi også erfart nytten av kartlegging. I starten kartla vi nok mest fordi det var noe som ble benyttet i forskning og at vi da bidro til forskningen i SAM-AKS. Men nå har vi virkelig erfart at kartlegging er nyttig klinisk. Alle pasienter som får langtidsplass, blir kartlagt den første måneden de er på sykehjemmet. Kartleggingen er et viktig utgangspunkt for å kunne se «hvor det er skoen trykker». Nå har vi et verktøy som støtter oss i å forstå. Som f.eks. utfordringer som vi nå ser har sammenheng med alvorlighetsgrad av demenssykdom. Ved å kartlegge klarer vi i større grad å finne årsaker til hvorfor, noe som gjør det lettere «å stå i det», tilrettelegge og gi god behandling. Nå har vi beboere som er fulgt med kartlegginger over 7 år og det er interessant å se utviklingen.
Vi har møter med SAM-AKS tre til fire ganger i halvåret. Som regel kommer de hit til oss, men noen ganger har vi møter med SAM-AKS på video. Begge deler fungerer godt. Vi har hatt tre ulike SAM-AKS kontakter siden starten.
Hva tenker du er suksessfaktorer for godt samarbeid i SAM-AKS?
Juvkam trekker frem tidsperspektivet og kontinuitet i samarbeidet som en viktig suksessfaktor.
-Det at det nå er en godt etablert samarbeidsform har vært viktig. Det er en fast ramme for samarbeidet og vi har et mye tettere og lettere samarbeid med andrelinjetjenesten ved alderspsykiatrisk avdeling gjennom SAM-AKS. Det at vi får hjelp til veiledning når det er utfordringer har vært til stor hjelp. Noen ganger har det også vært behov for innleggelser ved alderspsykiatrisk avdeling. SAM-AKS er et mellomledd som fungerer godt.
Er det noe som kan være til hinder for dette samarbeidet? I så fall hva?
– Det er viktig med ledelsesforankring. At leder sier at dette er noe ansatte skal sette av tid til. Det er viktig å holde på «trykket» og sette av tid til møtene. Turnus hos ansatte er en faktor som kan gi utfordringer med kontinuiteten i samarbeidet. Siden de fleste, med unntak av leder og sykepleiekoordinator, jobber turnus kan det for enkelte gå lang tid mellom hver gang de møter SAM-AKS kontakten. Turnus er ikke noe vi kan gjøre noe med, men ansatte gis kompensasjon om de møter opp på møtene i fritiden sin.
Vi snakket også med Terje Leivson om hva han har erfart i samarbeid med kommuner gjennom SAM-AKS
-Etter å ha jobbet i SAM-AKS snart to år er det som er mest slående for meg den store ulikheten mellom kommunene, mellom sykehjemmene i samme kommune og mellom avdelingene på samme sykehjem. Dette sier meg noe om kultur og om organisasjon og ledelse.
For å ta utgangspunkt i dette med kartlegging, så ser vi at noen sykehjemsavdelinger kartlegger mye, uavhengig om pasienten skal inkluderes i forskning. De er opptatt av at dette er nyttig for pasientene og for den daglige pleie, omsorg og behandling. De har dette som en naturlig del av tankegangen og praksisen. Andre steder kartlegger de lite eller bare dersom lege etterspør spesifikke kartlegginger ved årskontroller eller bare dersom pasienten er inkludert forskningen i SAM-AKS. Jeg har inntrykk av at det blant annet handler om at kartlegging oppleves som en tidstyv som stjeler ressurser fra andre viktige oppgaver. På mange avdelinger kartlegges pasientene ved årskontroller. Jeg mener at det er viktig med kartlegging for å sikre mest mulig objektive data og opplysninger som er bedre enn bare det kliniske blikket, erfaring og noen ganger ren «synsing».
-Vi ser også sykehjemsavdelinger som til stadighet settes på strekk mht. bemanning og kompetanse. Det leies ikke inn ved sykdom blant personalet og en er hele tida minst en for lite på jobb i forhold til grunnbemanning. Da kan det oppleves både utfordrende og noen ganger provoserende at SAM-AKS foreslår tiltak, gjerne miljøterapeutiske, som i liten grad er gjennomførbare i praksis grunnet for lav grunnbemanning.
Avslutningsvis vil jeg si som ved alle prosjekter og alt endringsarbeid i organisasjoner er suksesskriteriene for å lykkes med kartlegging generelt, og kartlegging til forskning spesielt, etter min oppfatning helt avhengig av lederforankring, dedikerte medarbeidere og lojalitet til det en har blitt enig om.
Kartlegging er prosessen der en innhenter informasjon som gjør at en kan «tegne et kart over landskapet»- slik at en mer systematisk kan avdekke f.eks hva som er årsaken til smerter eller uro. Ofte benyttes det kartleggingsverktøy- som kan være et skjema med spørsmål som skal besvares basert på observasjoner eller samtale.