Ny aktuell fagbok

Sykehjemmet- hjem, helseinstitusjon og arbeidsplass er en ny aktuell fagbok med blant annet forfattere fra AFS om ulike aspekter ved norske sykehjem.

Hva er et sykehjem? Hvem bor der? Hvilke funksjoner skal sykehjemmene dekke? Hva med ledelsens rolle? Hva er palliasjon i sykehjem? Hvordan har sykehjemmet som institusjon utviklet seg gjennom tidene, og hvordan vil vi framtidas sykehjem se ut?  Det er noen av de mange spørsmål denne fagboken ønsker å gi leserne svar på.

Sykehjemmet vil berøre oss alle

«Å havne på sykehjem» er et ofte hørt utsagn. Underforstått, det er noe vi helst vil unngå. Det er lett å tenke sånn når en er noenlunde frisk og har et godt nettverk med pårørende eller andre hjelpere rundt seg. Men så er dette egentlig en slags kollektiv fornektelse av vår menneskelige eksistens. For de fleste av oss blir helt totalt avhengig av hjelp og kontinuerlig omsorg i siste fase av livet, og de fleste av oss vil leve denne siste fasen på et sykehjem.

Av de som døde i Norge i 2021 døde 53% på sykehjem, 27% på sykehus (en del av disse var overført fra sykehjem), og 15% døde i sitt eget hjem. Gjennomsnittlig botid i sykehjem er 2,1 år, men svært mange bor betydelig lengre i sykehjem (14% over 5 år). Derfor vil sykehjemmet berøre oss alle, enten oss selv direkte eller for noen av våre kjæreste.

Kanskje skyldes noe av denne fornektelsen at mange er opphengt i forestillingen om at et sykehjem er en bygning med lange kalde korridorer der man bare venter på å dø.

Sykehjemmet defineres av myndighetskrav

Et hovedanliggende i boka er at et sykehjem nettopp ikke defineres av bygningen, men av hvilke myndighetskrav som stilles til et sykehjem som en helseinstitusjon og som et hjem for beboerne. Det er krav om et faglig miljø bestående av ulike fagpersonell, sykepleiere, leger, og det finnes krav til innholdet og til faglighet i hverdagen for de som bor der. Slike krav stilles f.eks. ikke til omsorgsboliger, selv om de er bemannet. Det finnes da også flotte sykehjem, med persontilpassede private rom/småleiligheter, vakre og hjemlige fellesarealer og fine hager for gode og trygge spaserturer.

Professor Øyvind Kirkevold og spesiallege/postdoktor Bjørn Lichtwarck ved AFS har bidratt med et kapittel hver i denne fagboken som er en såkalt vitenskapelig antologi. Dette innebærer at hvert kapittel er kvalitetssikret av andre forskere (fagfeller).

Hva kjennetegner dagens beboere?

I kapittel 2 beskriver Øyvind Kirkevold den historiske utviklingen av sykehjemmene, og hva som kjennetegner beboerne på sykehjem. Dagens sykehjemsbeboere har som regel demens og høy grad av multimorbiditet (flere kroniske sykdommer samtidig). Han understreker at grunnet befolkningens demografiske utvikling i årene som kommer med en økende andel eldre, vil behovet for sykehjemsplasser øke selv med en betydelig satsing på andre omsorgstiltak.

Hvilke funksjoner skal sykehjemmet dekke?

Spesiallege Bjørn Lichtwarck utfører i kapittel 3 en dokumentanalyse av de tre viktigste forskriftene med myndighetskrav til hva slags funksjoner sykehjemmene skal dekke. Det framkommer at det er betydelig variasjon mellom sykehjemmene, og at det ofte er et gap mellom hva forskriftene krever, og hva som gjennomføres i praksis. En hovedårsak til denne variasjonen er at sykehjemmene er komplekse organisasjoner, og påvirkes av mange andre forhold en forskrifter. Lokale forskjeller i ressurstilgang (blant annet bemanning) og kompetanse er blant de viktigste av disse faktorene.

Boka vil egne seg særlig for de som arbeider i sykehjem, som er ledere i helse- og omsorgssektoren, som er undervisere for helse- og omsorgspersonell, for forskere og studenter innen fagområdet, og ikke minst for beslutningstakere og politikere både på lokalt og nasjonalt nivå.  Og siden sykehjem vil berøre de fleste av oss en gang, enten som beboere selv eller for noen av våre kjære, vil mange andre kunne ha nytte og interesse av å lese boka.

Hamar, 02.05.23

Bjørn Lichtwarck