Oppsummering av hovedfunn fra studien «Alcohol consumption among older adults with symptoms of cognitive decline consulting specialist health care».
Studien hadde to hovedmål:
- å måle alkoholbruk blant 3608 eldre med symptomer på demens
- å måle hvor enige deltaker og en nær pårørende var angående deltakerens alkoholbruk.
I tillegg ønsket forskerne å identifisere hvilke forhold som kunne påvirke hvor enige deltakeren og deres pårørende var.
Resultater:
Forskerne fant at omtrent 50% av deltakerne drakk alkohol noen få ganger i året eller aldri, rundt 15% drakk 1-3 ganger per måned, og ca. 20% drakk 1-3 ganger per uke. Mer enn 10% oppga at de drakk 4-7 ganger per uke, et tall som er tre ganger større enn hva som har blitt funnet i tidligere norske populasjonsundersøkelser.
Deltakerne og deres pårørende var i høy grad enige om deltakerens alkoholbruk, selv om de ble spurt hver for seg. Statistiske analyser fant at følgende forhold var assosierte med ikke å være enige angående alkoholbruken: hyppigere alkoholbruk, svakere kognitiv funksjon, og agitasjon. I tilfeller der de ikke var enige tenderte deltakerne mot å oppgi at de drakk mindre hyppig enn det som pårørende rapporterte.
Konklusjon:
Eldre med demenssymptomer ser ut til å drikke oftere enn det som er normalt, og årsaken bak er ikke åpenbar. Heldigvis ser det ut til at en nær pårørende, som f.eks. en ektefelle, et søsken eller et barn, kan fungere som en pålitelig kilde når en ønsker informasjon om drikkemønsteret til en eldre person med demenssymptomer. Imidlertid bør en være obs på at slike estimater er mindre pålitelige dersom personen det rapporteres om har et veldig hyppig alkoholbruk, veldig svak kognitiv funksjon, eller utviser noen form for agitasjon. Når deltakeren og deres pårørende først er uenige ses det antydninger til at personen med demenssymptomer muligens underrapporterer.
Mer detaljerte beskrivelser og forklaringer finnes i fulltekstversjonen av artikkelen. Den kan du lese ved å trykke her: Alcohol consumption among older adults with symptoms of cognitive decline consulting specialist health care
Data ble hentet fra Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten (NorKog). I tillegg til alkoholbruk målt i hyppighet inneholder NorKog demografisk informasjon (kjønn, alder, utdanning, sysselsetting, osv.), informasjon om psykisk helse, og medisinsk informasjon, herunder kognitiv funksjon.
Du kan lese mer om NorKog på Nasjonalt senter for Aldring og Helse sine sider, trykk her: NorKog – Nasjonalt senter for aldring og helse