Det er flere eldre menn som får prostatakreftbehandling med kurativt siktemål nå enn det som var vanlig tidligere. Årsaken er sammensatt, og skyldes trolig en kombinasjon av at flere får påvist diagnosen samt at mange eldre har bedre helse og lever lengre. Fordi prostatakreft som regel utvikler seg sakte, er det ikke nødvendig å behandle alle krefttilfeller. Hva en vil anbefale den enkelte kommer an på flere forhold, bl.a. hvor aggressiv krefttypen er og om en har andre sykdommer som går utover helsetilstanden.
Høyere alder gjør en mer sårbar for å få redusert helse og funksjonsnivå som en følge av kreftbehandling. Det er lite kunnskap om hvordan eldre menn som har fått kurativ prostatakreftbehandling opplever sin helse noen år senere, hvordan de klarer seg i hverdagen og hvilke helsetjenester de benytter.
For å bidra med mer kunnskap gjennomførte Sykehuset Innlandet et forskningsprosjekt dedikert til tidligere pasienter som var ≥70 år da de ble behandlet for prostatakreft med enten kirurgi eller strålebehandling (prostatakreftoverlevere). Funnene er publiserte i artikkelen Self-reported health, function, and use of health care services in older prostate cancer survivors compared to matched controls: a cross-sectional study | Journal of Cancer Survivorship
Alle hadde blitt behandlet i tidsrommet 2014-2018, og fikk i 2021 tilsendt spørreskjemaer som kartla selvopplevd helse (dårlig, ikke veldig god, god eller veldig god), dagliglivets aktiviteter (ADL), instrumentelle dagliglivets aktiviteter (IADL) og bruk av helsetjenester. Spørsmålene var identiske med spørsmål benyttet i den fjerde helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT4), slik at svarene kunne sammenlignes med kontroller matchet på kjønn, alder og utdanning.
Resultater
Av 345 prostatakreftoverlevere som ble inviterte svarte 233. Gjennomsnittsalder var 78 år da de svarte på undersøkelsen, 126 (54%) hadde blitt operert, 107 (46%) hadde blitt strålebehandlet. Det var i gjennomsnitt 55 måneder siden behandlingen var avsluttet.
De fleste svarte at de opplevde helsa som god (59%) eller veldig god (11%). De var også stort sett selvhjulpne i dagliglivets aktiviteter, 96% var helt selvhjulpne i ADL og 83% var helt selvhjulpne i IADL. De aller fleste hadde vært hos fastlegen de siste 12 månedene (97%), men færre hadde vært på legevakten (24%), innlagt på sykehus (17%) eller på time hos spesialist i sykehuset (26%). Nesten ingen hadde vært innlagt på sykehjem (5%) eller fått hjemmesykepleie (3%).
Det ble hentet svar fra 699 kontroller i HUNT4, med samme alder og utdanning. Svarene fra prostatakreftoverleverne ble sammenlignet med svarene fra kontrollene med regresjonsmodeller. Det var ingen forskjell av betydning mellom de to gruppene i hva de hadde svart.
Begrensninger ved studien
Ikke alle som ble invitert valgte å delta i studien. Det kan hende de som ikke har svart opplever helsa som dårligere enn de som har svart, at de er mindre selvhjulpne i hverdagslivet og at de bruker flere helsetjenester. Dette må man alltid huske på når man vurderer resultater av en studie.
Studien var en tverrsnittstudie, som betyr at vi ikke vet hvordan utviklingen har vært over tid.
Tolkning og konklusjon
Eldre menn behandlet for prostatakreft opplevde helsa som god og var selvhjulpne i hverdagslivet. Det var ingen forskjeller av betydning mellom dem og menn med samme alder og utdanning i normalbefolkningen. Bruk av helsetjenester var likt i de to gruppene. Dette kan tyde på at kurativ prostatakreftbehandling var godt tolerert tross høyere alder.