Første artikkel for arbeidspakke 1 i PRACTIC ble nylig publisert i et vitenskapelig tidsskrift (se link til artikkelen nederst i denne saken). Artikkelen har utforsket hvordan skrøpelige (sårbare) eldre brukere i hjemmetjenesten og deres pårørende erfarer kriser og hvordan disse krisene er blitt håndtert.
PRACTIC studien startet opp våren 2022. Det er et prosjekt hvor hensikten er å utvikle kunnskap om kjennetegn ved kriser hos skrøpelige (sårbare) personer som mottar hjemmetjenester i Norge, og å teste ut og evaluere en intervensjon for å forebygge og tilnærme seg slike kriser. I arbeidspakke 1 ønsker vi å få mer kunnskap om hva kriser, og hva som kjennetegner prosessen bak en krise.
Bakgrunn:
Kriser kan beskrives som en prosess, der ulike stressorer skaper en ubalanse som krever umiddelbar handling. Skrøpelige personer som mottar hjemmetjenester, er særlig utsatt for kriser, fordi skrøpelighet omhandler redusert evne til å tilpasse seg indre og ytre stressorer. Det er estimert at tre av fire personer som mottar hjemmetjenester er skrøpelige (1).Krisene kan resultere i alvorlige hendelser, akuttinnleggelse i sykehus eller sykehjem. Personer som er skrøpelig, har høyere risiko for dårlig utfall etter en akuttinnleggelse, med økt 2 års dødelighet sammenlignet med ikke skrøpelige pasienter (2). Imidlertid har vi lite kunnskap om erfaringer med kriser fra skrøpelige personer selv og deres pårørende og hvordan de opplever at krisen er blitt håndtert.
Metode:
Dette er en kvalitativ studie med 21 intervju av til sammen 13 pårørende og 15 tjenestemottakere. Noen intervjuer er gjennomført i dyader, dvs. pårørende og tjenestemottaker ble intervjuet sammen, og noen med tjenestemottaker og pårørende hver for seg, etter tjenestemottakers ønske og kapasitet. I intervjuene utforsket vi erfaringer med kriser, det siste året, som hadde resultert i akuttinnleggelse i sykehus eller sykehjem eller i en ustabil situasjon med høy risiko for akuttinnleggelse. Tjenestemottakerne som deltok, hadde en skrøpelighetsskår fra 5 og opp (som indikere mild, moderat og alvorlig skrøpelighet) målt med CFS – Klinisk skrøpelighetsskala (3), en skala som går fra 1-9.
Resultater:
Resultatene er oppsummert i et overordnet tema; «en organisasjon som hovedsakelig jobber reaktivt i stede for proaktivt.» Den reaktive tilnærmingen ble beskrevet igjennom utilstrekkelig informasjonsflyt, manglende helhetlig oppfølging, med et hovedfokus på fysiske behov, og igjennom tjenestemottakers opplevelse av å være en byrde, som ble forsterket igjennom deres erfarte travelhet fra tjenesten. Denne reaktive tilnærmingen til kriser bidro til vansker med å identifisere de ulike stressorene i den komplekse prosessen som førte til kriser.
Utilstrekkelig informasjon – en faktor bak kriser
Alle pårørende ga utrykk for at utilstrekkelig informasjon vare en faktor som bidro til utviklingen av kriser. Den utilstrekkelige informasjonen hang sammen med endringer i helsetilstanden til tjenestemottaker, som ikke ble kommunisert av hjemmetjenesten til verken tjenestemottaker selv eller til pårørende. Denne utilstrekkelige informasjonsflyten, ble også beskrevet som en medvirkende faktor til et uklart ansvarsforhold mellom pårørende og hjemmetjenesten, spesielt når helsesituasjonen til tjenestemottaker forverret seg. Flere pårørende beskrev da en usikkerhet om hvorvidt de eller hjemmetjenesten hadde ansvaret for å kontakte fastlegen. Tjenestemottakerne selv, snakket derimot mer implisitt om den utilstrekkelige informasjonen. Dette kom til utrykk igjennom manglende kunnskap om egen helsetilstand og hvordan egen helsesituasjonen ble fulgt opp.
Manglende helhetlig tilnærming
Både tjenestemottakere og deres pårørende fremhevet at hjemmetjeneste i hovedsak fulgte opp fysiske behov, og at de opplevde en manglende oppfølging av psykiske og sosiale behov. Dette ble identifisert som en viktig faktor bak ustabile situasjoner eller akuttinnleggelser. Flere deltakere fremhevet bruk av enkeltvedtak i hjemmetjenesten, som en barriere for en helhetlig tilnærming. Siden hjemmetjenesten ikke dekte alle behovene tjenestemottaker hadde, var alle tjenestemottakerne avhengig av å ha naboer, nære venner eller pårørende som også stilte opp. Noen deltakere beskrev også at de betalte noen for å få hjelp med ulike ting i hverdagen, som det å handle, rengjøre og tilberede mat.
En opplevelse av å være en byrde.
Tjenestemottakeren beskrev en følelse av å være en byrde, fordi de var avhengig av hjelp fra andre for å klare seg i hverdagen. Det å være avhengig av hjelp, medførte skam, samtidig førte deg også til et ønske om å forbli uavhengig og håndtere sine helseproblemer selv. Dette ønsket om å være uavhengig ble beskrevet som en årsak til at tjenestemottakere noen ganger avviste omsorg fra hjemmetjenesten, noe som kan ha bidratt til utviklingen av kriser. Følelsen av å være en byrde ble identifisert som et kulturelt fenomen, lært fra barndom og gjennom ulike livserfaringer. Denne følelsen ble også knyttet til samfunnet syn på aldring og behovet for hjelp når vi blir eldre. Denne følelsen av å være en byrde ble forsterket igjennom signaler om travelhet fra hjemmetjenesten. Alle deltakeren påpekte at det er for få ansatte i tjenesten. Dette var noe de hadde hørt om i media og fra personalet selv som kunne kommentere deres sine travle tidsplaner. Tjenestemottakeren selv, beskrev også at denne travelheten kom til uttrykk igjennom non-verbale signaler fra ansatte i hjemmetjenesten, som det at de ofte titte på klokken, ikke tok av seg jakken under besøket, eller når telefonene de hadde med seg konstant ringte og pep. Følelsen av å være en byrde, ble funnet å være en viktig årsak til hvorfor tjenestemottakere selv, nølte med å be om hjelp og av den grunn ofte fikk mindre hjelp enn det de hadde behov for
Kompleksiteten ved kriser
Bak en krise var det ofte flere utløsende faktorer til stede samtidig, og figuren beskriver de ulike faktorene som deltakeren beskrev. Dette viser at både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer påvirker utviklingen av kriser. Kompleksiteten bak krisene ble tydelig i deltakerens beskrivelse av hvordan disse faktorene overlapper, påvirker og forsterker hverandre. For eksempel, ble bivirkninger av medisiner påpekt å føre til gjentatte fall, som igjen førte til smerter og angst, ustabil gange, isolasjon, dårlig ernæring og dårlig helse. Selv om både pårørende og tjenestemottakere selv beskrev gjentatte fall eller lav ernæringsstatus som faktorer som bidro til kriser, så var alle deltakerne usikre på i hvilken grad brukeren var blitt undersøkt og vurdert i forhold til dette.
Kompleksiteten ved kriser
Bak en krise var det ofte flere utløsende faktorer til stede samtidig, og figuren beskriver de ulike faktorene som deltakeren beskrev. Dette viser at både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer påvirker utviklingen av kriser. Kompleksiteten bak krisene ble tydelig i deltakerens beskrivelse av hvordan disse faktorene overlapper, påvirker og forsterker hverandre. For eksempel, ble bivirkninger av medisiner påpekt å føre til gjentatte fall, som igjen førte til smerter og angst, ustabil gange, isolasjon, dårlig ernæring og dårlig helse. Selv om både pårørende og tjenestemottakere selv beskrev gjentatte fall eller lav ernæringsstatus som faktorer som bidro til kriser, så var alle deltakerne usikre på i hvilken grad brukeren var blitt undersøkt og vurdert i forhold til dette.
Referanseliste:
1. Krogseth M, Rosttoft S, Saltyte Benth J, Selbaek G, Wyller B T. Skrøpelighet blant eldre pasienter med hjemmesykepleie,. Tidsskriftet Den Norske Legeforening,. 2021;141(4):346-52.
2. Keeble E, Roberts HC, Williams CD, Van Oppen J, Conroy SP. Outcomes of hospital admissions among frail older people: a 2-year cohort study. British Journal of General Practice. 2019;69(685):e555-e60.
3. Rockwood K, Song X, MacKnight C, Bergman H, Hogan DB, McDowell I, et al. A global clinical measure of fitness and frailty in elderly people. Cmaj. 2005;173(5):489-95.