I dagens samfunn er mange tjenester tilgjengelig via digitale løsninger. Kjøp av billetter på offentlig transport, banktjenester, søknad om kommunale tjenester og bruk av tjenester fra kommunen krever digital kompetanse. Det er en fare for at vi diskriminerer en gruppe innbyggere fra samfunnet, om vi ikke også legger til rette for ikke-digitale løsninger. Det er derfor viktig å få mer kunnskap om den digitale kompetansen i befolkningen.
I forbindelse med SMILE prosjektet ble vi introdusert for READHY skjemaet. Readiness and Enablement Index for Health Technology (READHY) er utviklet av prof. Lars Kayser ved Universitetet i København sammen med kollegaer ved Deakin University i Australia. Skjemaet består av 65 spørsmål, fordelt på 21 spørsmål om egen helse, 9 spørsmål om støtte fra venner og familie og 35 spørsmål om digitale kompetanse knyttet til egen helse.
I en nylig publisert studie ønsket vi å bruke READHY for å studere den digitale kompetansen hos eldre personer i Innlandet som fikk hjemmebaserte tjenester fra kommunen. Vi inkluderte 149 eldre personer fra 7 innlandskommuner. Deltakerne ble intervjuet i eget hjem, og besvarte READHY skjemaet, World Health Organization-Five Well-Being Index (WHO-5), demografiske data som kjønn, alder og tidligere jobb, og spørsmål om tilgang til og bruk av smart-telefon, pc og nettbrett. Vi stilte deltakerne også et kort spørsmål «Hvis en du kjenner godt skal vurdere din IKT kompetanse, ville de si at den er…» , med svaralternativene meget dårlig, dårlig, noenlunde, god og meget god.
Vi fant at svarene på de 65 spørsmålene i READHY spørsmålene samsvarte godt (Cronbach α fra 0.70 til 0.91). Det betyr at en deltaker sine svar hang godt sammen og ikke sprikte i alle retninger. Videre fant vi at 48,3 % av deltakerne brukte PC, laptop eller nettbrett minst en gang i uka, og 59,7 % av deltakerne brukte smarttelefon minst en gang i uka. Bare 22,8 % av deltakerne kommuniserte digitalt med fastlegen minst en gang i uken, mens 78,4 % aldri leste prøvesvar eller meldinger på helsenorge.no.
Vi brukte statistiske metoder for å gruppere deltakerne i fire grupper basert på deres digitale kompetanse. Førti deltakere havnet i gruppe 1 som hadde best digital kompetanse. Deltakerne i denne gruppen var yngre, flere var menn, de hadde høyere utdanning og best tilgang til digitale hjelpemidler. Den største gruppen (Gruppe 2) med 66 deltakere, hadde lavest skår på helseforståelse, lavest selvstendighet og var mest avhengig av støtte fra venner og familie. Gruppe 3 hadde 25 deltakere, og skåret gjennomsnittlig på alle READHY skalaer. Den siste gruppen (Gruppe 4) med 16 deltakere hadde lavest digital kompetanse. De var eldst, flere var kvinner og de hadde lav utdanning. Til slutt fant vi at svarene på spørsmålet «Hvis en du kjenner godt skal vurdere din IKT kompetanse, ville de si at den er…» var assosiert med hvilken gruppe deltakerne havnet i.
Konklusjonen av studien var at det er viktig å ha kjennskap til den digitale kompetansen til kommunens innbyggere. Mange eldre som mottar hjemmebaserte tjenester har god digital kompetanse, og vil kunne benytte kommunens digitale løsninger for å bestille tjenester og benytte tjenestene. Kommunene bør likevel jobbe aktivt med å identifisere innbyggerne med lavest digital kompetanse, da de trenger tilrettelegging og evt. Må tilbys tjenester som ikke krever digital kompetanse.
Du kan lese hele studien her: https://aging.jmir.org/2025/1/e62936