En ny forskningsartikkel publisert i PLOS One undersøker sammenhengen mellom alkoholrelaterte diagnoser og helsekostnader hos eldre som blir utredet for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten. Studien bygger på data fra NorKog-registeret og koblede helseregistre, og inkluderer 2,736 personer i alderen 60 år og eldre.
Artikkelen har tittelen: Alcohol use disorders are associated with higher healthcare expenditure among older adults with suspected cognitive impairment: A registry-based cross-sectional study og du kan lese den via denne linken til tidsskriftet:
https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0340484
Forskerne sammenlignet helseutgifter året før og året etter selve utredningen. Kostnadene ble beregnet fra primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og analysene tok hensyn til flere kliniske og demografiske faktorer.
Resultatene viser et tydelig mønster før utredningen: Eldre med kognitive plager og samtidige alkoholrelaterte diagnoser (AUD) hadde ca. 50% høyere helsekostnader året før utredning, sammenlignet med dem uten AUD-diagnoser. Forskjellen var særlig knyttet til kostnader i spesialisthelsetjenesten, mens forskjellene i primærhelsetjenesten var mindre.
Etter at utredningen var gjennomført var forskjellen i helsekostnader langt mindre mellom gruppene, og ikke lenger klinisk betydelige. Dette kan tyde på at utredningen muligens fungerer som en intervensjon mot AUD i seg selv; mer strukturert oppfølging og bedre koordinering kan bidra til å dempe den ekstra helsebelastningen knyttet til AUD-diagnoser.
Forskerne understreker at studien ikke kan si sikkert hva som er årsak og virkning, ettersom dette var en observasjonsstudie. Likevel peker funnene på et viktig praktisk poeng: Alkohol er en modifiserbar risikofaktor, og systematisk kartlegging av alkoholbruk bør være rutine i utredning og oppfølging ved kognitiv svikt.